Jens Halvdan

Saga kultur- & visefestival er klar og vi er stolte over å kunne presentere første slipp:

«Hyllest til Jens Halvdan» – Lørdag 8. september kl 21:00.

En forestilling med Jens Halvdan Mosli sine tekster og hans historie.
Med oss på laget har vi, bla. Malangskoret, Malangsrevyen og flere lokale artister med tilknytning til Jens Halvdans liv og virke.
Arild Gjerde som skal være konferansier har skrevet dette:

Jens Halvdan Mosli (1944-2008)
Allerede som elev på Utheim internatskole (nåværende Sand skole) utmerket Jens Halvdan (oppkalt etter morfar Jens og farfar Halvdan) seg som en fargerik elev, en ledertype som var glad i å opptre med sang og musikk.
I sin særdeles mangslungne utdannings- og yrkeskarriere satte han spor etter seg over alt. Hans første erfaring med teater- og revylivet fikk han på Gibostad tidlig på 1960-tallet, som elev og senere fjærkrerøkter på Troms Landbruksskole. Hans debuterte som skuespiller i hovedrollen som Vielgeschrey i Holbergs elleville komedie «Den Stundesløse», framført med bravur på samfunnshuset på Gibostad. Og fart i sakene ble det da Rambergstua på heimplassen i Malangen sto ferdig i 1968 – etter fire års iherdig dugnadsinnsats – med full scene og fasiliteter for små og store opptredener. Hvis noen skulle bli dømt for farskapet til det nå så blomstrende revymiljøet i Malangen, så må det være Jens Halvdan! De årlige julerevyene på Rambergstua ble snekret sammen i full fart av ferierende studenter og skoleelever, med Jens Halvdan som kreativ tekstforfatter, og visene fra hans hånd spratt fram ved ulike anledninger, det være seg for revyer, gubberenn, bryllup, fødselsdager og andre jubileer.
Som student ved Norges Landbrukshøyskole på Ås i perioden 1967-1971 satte hansitt kreative preg på revylivet under den årlige studentuka, tekster som klassikeren «12 67 49» og «Hjertebankvisa» stammer fra denne perioden. Patrioten JH trakk nordover igjen som nybakt sivilagronom i 1971, og kunne smykke seg med følgende yrkesliste:
– Herredsagronom i Karlsøy kommune
– Generalplanlegger i Kvæfjord kommune
– Rektor på Reindriftsskolen, Borkenes
– Forsker, Nordisk Samisk Institutt, Malangen/Kautokeino
– Selvstendig næringsdrivende som konsulent samfunnsplanlegging
– Foreleser i samfunnsfag, Universitetet i Tromsø
– Lektor, Sand skole
– Landbrukssjef, Balsfjord kommune
Årene i Kvæfjord benyttet han også til å ta timer hos den noe eksentriske sangpedagogen Heddy Gathe i Harstad, noe som han hadde stor moro og glede av. I 1980 kunne endelig heimekjære Jens Halvdan flytte til Malangen med sin familie, og der ble han boende resten av sitt dessverre alt for korte liv. Her fikk han utfolde sine mange talenter som tekstforfatter, gjendikter, sanger og revyskuespiller, og Malangen inspirerte han til klassiske dikt som «Sandselva» og elleville revyviser som «Malangsveian» og «Han Iver ifra Malangen», for å nevne noen høydepunkter. Hålogaland Teater kunne ikke unngå å legge merke til denne kreative vulkan fra Malangen, og hans gjendiktninger av Evert Taube-tekster til nordnorsk dannet grunnlaget for en meget vellykket forestilling i 1990. Deretter fikk han rollen som gamle Hans i musikalen «Kjære sol» (Tekst: Arvid Hanssen; Musikk: Sverre Kjelsberg). Forestillingen turnerte med suksess over hele landsdelen, inklusive Svalbard og Nikel på Kolahalvøya i Russland. Og heime i Malangen boltret han seg med revyer (Malangsrevyen) og korsang (Malangskoret). Vi nevner forestillinger som «Nyjord inni mæ» (popkavalkade på nordnorsk), «Fra Bellmann til ABBA» (svenske viser på originalspråket) og en forestilling med Country & Western-låter gjendiktet til – selvfølgelig nordnorsk. Forestillingene ble satt opp med Malangskoret med solister under ledelse av Christiane Rothfuchs, og med et fire-manns orkester med Christoph Rothfuchs som kapellmester og arrangør. Store og krevende oppsetninger, helaftens forestillinger som ble fremført for et begeistret publikum på hans «hjemmebane» Rambergstua.
Jens Halvdan var et samfunnsengasjert menneske som også fikk tid til å engasjere seg i politikken, både som medlem av kommunestyret i Balsfjord og som fylkestingsrepresentant. En av hans merkesaker var veiene. Han fikk i alle fall oppleve fast veidekke på strekningen Storsteinnes – Vikran på begge sider av Malangshalvøya. Dessverre fikk han ikke oppleve fast veidekke i Fjellbygda og Rya-tunnelen, prosjekter han var en varm forkjemper for. Et annet spørsmål han var opptatt av, var vedlikehold og bevaring av kulturlandskapet i Bygde-Norge. Han ble valgt leder i Norsk Amatørteaterforbund, ett frivillig verv han beholdt i flere år.
Jens Halvdan var et spontant og kreativt overskuddsmenneske med sterke meninger og stor rettferdighetssans.
Han satte sitt preg på bygdesamfunnet han vokste opp i gjennom flere årtier, og arbeidet som samfunnsdebattant og kulturarbeider iherdig for at småbygdene i nord skulle ha livets rett.
Ved sin alt for tidlige bortgang etterlot Jens Halvdan seg et stort tomrom blant hans store familie og hans etter hvert meget omfattende vennekrets.
Vi trøster oss med at hans diktning og gjendiktninger lever videre.
Hans forfatterskap spenner fra humor via alvor til vemod, og med sine gjendiktninger til den nord-norske dialekt skapte han seg sitt eget dikteriske univers.
Han hadde en frapperende evne til å finne nord-norske uttrykk og lokale bilder på relativt uoversettelige metaforer fra engelske originaltekster, for han var det ikke noe problem å erstatte verdensbyen New York med bureisningsfeltet Ny Jord i si kjære Fjellbygda, og gatene i Texas-byen Laredo utmerket godt kunne bli erstattet av vår lokale Per Henriksahaug.
For meg personlig er hans fine og vare «Sandselva» et klassisk eksempel på hva norske litteraturhistorikere kaller «heimstaddiktning», med det lokale fellesskapet som sentralt tema.
Jens Halvdan fortjener vår hyllest!